Strømforsyningen 2035 - Hva er det plass til?

Rapporten «Strømforsyningen 2035 – hva er det plass til av industri- og samfunnsutvikling» er utarbeidet av Thema Consulting på vegne av de sju største nettselskapene i Norge. Denne rapporten viser også at mengden nye tilknytningsforespørsler er svært stor. Så selv om kapasiteten blir betydelig økt gjennom planer om oppgradering av strømnettet, så ligger det an til å være begrensninger på hvor mye det er plass til, også i 2035.

Rapporten var tema for en panelsamtale der statsråd Terje Aasland, NHO-president Svein Tore Holsether og nestleder i LO Are Tomasgard deltar. Statsråd Aasland redegjorde for regjeringens forslag til grep for raskere utbygging av kraft og strømnett som ble presentert forrige uke.

- Rapporten vi presenterer i dag er et viktig kunnskapsgrunnlag for den videre utviklingen av Norge, norske regioner og lokalsamfunn. Vi i nettselskapene er i gang med en storstilt fornyelse og oppgradering av et strømnett som er gammelt, og det legger samtidig til rette for en historisk stor kapasitetsøkning det neste tiåret. Samtidig viser rapporten at det med dagens utvikling hverken er nok produksjons- eller nettkapasitet i 2035 til å dekke alt av planer som er meldt inn til oss, sier Trond Winther i Lnett.

Lnett har satt i drift 9 nye transformatorstasjoner og over 60 km med nye kraftledninger siden 2019. Dette har erstattet gamle anlegg som ble bygget for 50-70 år siden. I tillegg bygges tre nye transformatorstasjoner nå. Fram mot 2033 skal Lnett investere 13 milliarder kroner i ytterligere fornyelse og oppgradering av strømnett.

For nettselskapene er det viktig med videre dialog om denne tematikken sammen med kunder, samfunn, myndigheter og politikere. Det er myndigheter og politikere som staker ut kursen for ønsket samfunnsutvikling, mens nettselskapene har en viktig rolle i å legge til rette for at utviklingen kan skje og viktige samfunnsmål kan nås. Det er viktig at de tiltakene som regjeringen la fram før helgen blir fulgt opp og at tiltak vedtatt i Stortinget tidligere i år blir implementert.

- Rundt 700 MW nytt forbruk har fått reservert kapasitet hos Lnett. Det tilsvarer om lag halvparten av områdets maksimale strømforbruk. Samtidig står det fortsatt kunder og venter på strøm. Dette må vi løse gjennom både smartere og bedre utnyttelse av hele energisystemet, samtidig med at strømnettet fornyes. Hvis vi ikke sammen lykkes med dette vil Norge over tid miste muligheter for verdiskaping, arbeidsplasser, elektrifisering og ønsket samfunnsutvikling, sier Winther.

Sentrale funn i rapporten:

1. Massiv økning i etterspørselen fra nytt stort forbruk
Forespørsler om tilknytning fra nytt stort forbruk har «eksplodert» de siste årene. Forespørsler fra forbruk tilsvarende 19 600 MW er meldt inn bare i første halvår 2026.
Se mer på side 12 i rapporten.

2. Stort gap mellom forespørsler fra ny produksjon og nytt forbruk
Mye mer forbruk enn produksjon som er meldt inn: I de fleste regioner er det et betydelig gap mellom forespørsler fra ny produksjon og nytt forbruk. Realiseres utviklingen kan det gi strammere effektbalanse og høyere og hyppigere pristopper.
Se mer på side 16 i rapporten.

3. Nettselskapene investerer mer enn noen gang for å fornye aldrende nett og dekke behovet
Året 2024 er så langt historisk rekordår for investeringer i regionalnettet på 4,6 mrd kroner. Planlagte investeringer mer enn dobler seg de kommende årene.
Se mer på side 20 i rapporten.

4. Nettselskapene planlegger med en kapasitetsøkning på 16 800 MW frem til 2035
Dagens topplast i den norske strømforsyningen er på ca 25 000 MW. Frem til 2035 planlegges det med en kapasitetsøkning på 16 800 MW, det vil si nær 70% økning sammenlignet med dagens topplast. Kapasitetsøkningene kommer fra nyinvesteringer, utskifting av gammelt nett, og teknologi og tiltak for bedre utnyttelse av eksisterende nett.
Se mer på side 18 og 19 i rapporten.

5. Hvor mye blir det ikke plass til? Tre scenarioer for gap mellom forbruk og tilgjengelig nettkapasitet i 2035
Mange av forespørslene som er meldt inn til nettselskapene vil av ulike årsaker aldri bli realisert. Thema Consulting har derfor laget tre scenarioer som tar utgangspunkt i lav, middels eller høy grad av realisering av de innmeldte forespørslene. Høy grad av realisering gir økt etterspørsel på 27 400 MW, lav grad av realisering gir økt etterspørsel på 19 500 MW. Gapet mellom ønsket nettkapasitet og tilgjengelig kapasitet vil ligge på mellom 8 400 og 16 300 MW, avhengig av grad av realisering.
Se mer på side 14 i rapporten.

6. Hvor kommer etterspørselen fra?
Forespørsler fra datasenter-aktører står for den desidert største andelen nytt forbruk som ønsker tilknytning, med ca 2/3 av etterspørslen. Opptil 10% av forespørslene kan relateres direkte til klimaomstilling.
Se mer på side 15 i rapporten.

7. Ingen stor økning i arealbruk fra nettanlegg
Til tross for betydelige investeringer og kapasitetsøkning, forventer nettselskapene en moderat økning i arealbruk for nettinfrastruktur på mellom 1 – 5 % mot 2035.
Se mer på side 23 i rapporten.