--- title: "Om prosjektet" canonical: "https://www.lyse.com/roeldal-suldal/om-prosjektet" document_type: "page" language: "no" last_updated: "2026-10-06T08:03:17Z" --- # Om prosjektet ![Kraftverk RSK](https://lysekonsern.papirfly.app/original/gallery/35972/files/original/f012dd73-05c3-4a84-bf34-d572d860f780.jpg) Kraftverkene i Røldal-Suldal ble bygget av Hydro på midten av 1960-tallet for å forsyne Karmøy fabrikker. Lyse og Hydro ønsker nå å oppgradere kraftverkene og har sendt konsesjonssøknad til NVE. [Kart og utvidet informasjon](https://www.lyse.com/roeldal-suldal/om-prosjektet#utvidet) [Vilkårsrevisjon](https://www.lyse.com/roeldal-suldal/om-prosjektet#Vilkaar) [Spørsmål og svar](https://www.lyse.com/roeldal-suldal/om-prosjektet#qa) ### Kraftverkene i dag Kraftverkene i Røldal-Suldal (RSK) består av ni kraftstasjoner, som strekker seg langs Røldal og Suldalsvassdraget og ned til Suldalsvatnet. Formålet med utbyggingen av de fem første og største kraftverkene, var å sikre kraft til Norsk Hydro sitt aluminiumsverk på Karmøy. Anleggene ble dermed konstruert og optimalisert for å levere stabil kraft med høy energiutnyttelse og brukstid. Vannkraften gjør at Hydro 60 år senere kan fortsatt kan produsere aluminium på Karmøy med et lavt fotavtrykk - et unikt konkurransefortrinn som bidrar til bærekraftig sysselsetting i norsk industri. Kraftsystemet har gjennomgått betydelige endringer, og vil endres ytterligere i årene som kommer. Kraftprisen vil svinge mer som følge av et økende innslag av uregulerbar kraft. Dette vil være styrende for hvordan vannkraftanlegg utvikles fremover. ### Ny rolle for vannkraften fremover Vannkraftens nye rolle vil være å produsere mye mer på en gang når det er mørkt, kaldt og ikke blåser. NVE anslår at så mye som 60% av ny kraftproduksjon i Norge frem til 2040 vil komme fra uregulerbar sol- og vindkraft. Da vil tilgang på fleksibel effekt fra regulerbar vannkraft være helt sentralt for å holde nettet stabilt. Dette var bakgrunnen for at Lyse bygget det toppmoderne Lysebotn II, som har langt høyere effekt og kan styres langt raskere enn det gamle kraftverket. Nå ønsker Lyse Kraft (Lyse og Hydro) å gjøre en samme type oppgradering i enda større skala i Røldal-Suldal. Vi går samtidig videre med vilkårsrevisjonsprosessen der fokus vil være miljøforbedringer. ### Nøkkelfakta om oppgraderingen - Fra 620MW til 1320MW effektoppgradering. - Kostnadsramme 8-9 milliarder kroner. - Fire nye kraftverk, hvorav to nye pumpekraftverk. - Økt effekt gjør at vi kan produsere like mye strøm med redusert brukstid - fra 6000 timer i dag til 3000 timer, med det samme vannet. - 150 - 250 direkte arbeidsplasser i byggeperioden. - Betydelige indirekte økonomisk effekter og økte kommunale skatteinntekterBetydelige indirekte økonomisk effekter og økte kommunale skatteinntekter ![Mann i kraftverk](https://lysekonsern.papirfly.app/original/gallery/35972/files/original/7c48f10f-8342-41aa-921d-0c2c47906706.jpg) ## Vilkårsrevisjon - fornyelse av miljøvilkår Sammen med søknaden om oppgradering skal anleggene gjennom en vilkårsrevisjon. Hva er det? Avveie ulike interesser Revisjonsdokumentet skal, basert på innhentet kunnskapsgrunnlag, beskrive status og mulige tiltak for miljøforbedringer for å bringe reguleringssystemet i tråd med moderne miljøstandarder, herunder oppdaterte miljøvilkår. Dette er en ordinær prosess alle kraftverk skal gjennom Kjernen i en revisjon vil være å avveie allmenne og offentlige interesser for eksempel miljøvilkår, opp mot formålet med selve konsesjonen, som er kraftproduksjon. Revisjonen skal også gi anledning til å oppheve vilkår som har vist seg urimelige, unødvendige eller uhensiktsmessige. Prosessen med å revidere konsesjonsvilkårene for Røldal-Suldal anleggene startet i 2019 og fortsetter som normalt. Denne prosessen vil gjøre det mulig å gjøre kunnskapsbaserte vurderinger som balanserer behovet for effektiv kraftproduksjon, med hensynet til miljøet og lokale forhold. Vi er bedt om å vurdere oppgraderingsprosjektet i sammenheng med revisjonen av vilkårene og på den måten gjøre det mulig å ta en helhetlig vurdering. Noen av tiltakene som vurderes i forbindelse med oppgradering og revisjon er: - Sikre vannføring i Roaldkvamsåa av hensyn til Storaure - Bedre trekkmuligheter for villrein i Holmavassåna biotopvernområde - Økonomisk bidrag til den kommunale veien i Valldalen. ## Spørsmål og svar ### Har dere tenkt å etablere et eget næringsfond? Dette er et tema som vi er bedt om å vurdere av NVE som del av arbeidet med konsesjonssøknaden. Vi mener at et næringsfond knyttet til vilkårsrevisjon ikke er det riktige virkemidlet, men at vi gjennom utbyggingen kan tilrettelegge for vinn-vinn løsninger rundt infrastruktur, boliger, nærmiljøtiltak og utbyggingsløsninger som gir lokale varige verdier. Til syvende og sist blir det opp til konsesjonsmyndighetene å vurdere om vi har oppfylt vilkårene om særskilte hensyn i dette tilfellet. ### Hvor mye nye tunneler skal lages? Vi planlegger totalt 20-25 km med nye tunneler. ### ### Hvordan vil dette komme lokalsamfunnet til gode? Vi planlegger å investere 8-9 milliarder kroner over en byggeperiode på 6-8 år. En betydelig andel av dette vil kunne handles lokalt og gi store muligheter for lokalt næringsliv. Vi legger til grunn 150-250 arbeidsplasser i byggeperioden og noe økning i permanente arbeidsplasser knyttet til kraftverkene. I tillegg vil det kunne bli om lag 100 millioner ekstra i eiendomsskatt i byggeperioden, og 20 millioner ekstra i driftsfasen. Beregninger viser at konsesjonskraft og konsesjonsavgift også vil øke. ### Hvor lenge varer byggeperioden? Anslagsvis 6-8 år, men dette vil i stor grad være avhengig av fremdriften til konsesjonsprosessen og lønnsomhet for prosjektene. ### Hvor mange permanente arbeidsplasser vil dette gi? Det vil bli behov for arbeidskraft i særlig byggeperioden men også når de nye kraftverkene er i drift. Vi antar per i dag 5-10 årsverk til drift og vedlikehold dersom de omsøkte kraftverkene blir bygget og skal driftes i tillegg til dagens kraftverk og reguleringsanlegg. ### ### Hvor mange nye kraftverk kommer og hvor kommer de? Fire nye kraftverk, to av dem med som pumpekraftverk. Tre av kraftverkene vil være i østre vassdrag, og ett i vestre vassdrag. ### ### Hvilke muligheter har lokalsamfunnet til å påvirke prosjektene og få gjennomslag for sine ønsker? Både Lyse og Hydro er opptatt av god involvering med alle interessenter fremover, slik at vi kan sikre gode lokale prosjekt og prosesser. Det er holdt flere nabomøter og møter med berørte kommuner om prosjektene både i forkant av at konsesjonssøknaden ble sendt i desember 2023 og i søknadsprosessen. I tillegg til våre egne initiativer, har NVE holdt folkemøter og befaringer, bl.a. høsten 2025, som del av den ordinære konsesjonsprosessen og som del av vilkårsrevisjonen. ### ### Er det noen positive miljøfordeler som følge av oppgraderingsprosjektene? Ja, basert på konsekvensutrednignene som har blitt gjennomført så langt forventer vi flere positive effekter for både villrein og storaurebestanden i Suldalsvatnet. Utbyggingene vil også stort sett skje i områder som er berørt av eksisterende kraftverk og i berg, men noen nye varige deponier og midlertidige riggområder må etableres i uberørte områder. Når vi har vurdert ulike utbyggingsløsninger har vi lagt vekt på å forsøke å gå bort i fra løsninger som ikke iveratar natur og miljø på en god nok måte. ### Hvor mye skatteinntekter blir det til kommunene? Etter våre beregninger vil det være økte skatteinntekter til kommunene. Foreløpige beregninger viser at kommunene samlet sett vil få om lag 100 millioner kroner i økt eiendomsskatt i byggeperioden og 15-20 millioner kroner årlig i driftsfasen. Det pågår en prosess hvor Lyse og Hydro sammen med kommunene er i jevnlig dialog om faktisk skattekonsekvens og eventuell konsesjonskraft. Foreløpige beregninger viser at disse øker. ### Hvorfor skal vi lokalt si ja til dette? Fordi det bidrar til mer kraft og effekt Norge trenger. For lokalmiljøene vil disse prosjektene gi flere arbeidsplasser, lokale ringvirkninger og større inntekter til både næringsliv og kommuner. Vi er opptatt av løsninger som gjør at Suldal og Røldal kan få en positivt samfunnsutvikling som resultat av prosjektene, byggeperioden og drifting av fremtidige oppgraderte kraftverk i Røldal-Suldal. Vi ser frem til videre dialog om dette med lokalsamfunnene som er berørt. ### Søker dere om konsesjon for alle prosjektene eller kan det være at noen planer blir endret? Vi søker nå om konsesjon for flere kraftprosjekter. Men vi vil være nødt til å se på hva som er lønnsomt å bygge ut etter at vi eventuell har fått en konsesjon og kjenner vilkårene i denne. ### Vi har landets dyrere strømpriser og skal nå få enda mer utbygging. Vil vi få lavere strømpriser som følge av dette? Det er vanskelig å spå strømprisene så langt frem i tid, men vi er rimelig sikre på at prisene kommer til å svinge mye mer enn før. Fra nesten gratis og til svært høye priser. Vår forventning til effektkraftverk er at de vil bidra til å presse ned de høyeste strømpristoppene. Et enkelt effektkraftverk kan ha betydelig påvirkning på prissvingninger. Januar 2024 var strømprisen opp i 7kr/kwh, hadde utbyggingen vært ferdig da, kunne strømprisen denne timen blitt redusert med 60% ### Skal dere bygge pumpekraftverk? Ja, ved to av de nye kraftverkene i søknaden. ### Lokale aktører omtaler det eierskapet i Røldal-Suldal fra 2021 som et ran, og at altfor lite av verdiskapningen kommer de lokalt til gode. Hva har dere å si til det? Kraftverkene i Røldal-Suldal står for store inntekter til det offentlige. I 2019 som var et år med normale strømpriser genererte kraftverkene skatter og konsesjonsavgifter på til sammen 300 millioner kroner. 185 millioner av disse var grunnrenteskatt som gikk til staten, mens de resterende midlene på 115 millioner kroner i all hovedsak gikk direkte til fylkes- og vertskommunene. Både Suldal og Ullensvang tok i fjor imot verdier på om lag 50 millioner kroner hver. I tillegg mottar kommunene og fylkeskommunene inntil 10 prosent av produksjonen som konsesjonskraft, som også normalt bidrar til inntekter til kommunene eller rimelige kraftpriser til innbyggerne. Røldal-Suldal anleggene gir arbeidsplasser og står for direkte kjøp av lokale tjenester på nesten 15 millioner. Vi ser ikke på avtalen som ble inngått mellom Lyse og Hydro som et ran. Denne avtalen har sikret kraftinntekter og velferd for lokalsamfunnene, trygg forvaltning av våre felles naturressurser og muliggjort en mer klimavennlig industri. Selvfølgelig har vi også forståelse og respekt for at enkelte ønsket et annet utfall av denne saken. Nå ønsker vi å satse på fremtidens vannkraft, som vil gi spennende lokale arbeidsplasser og aktivitet. Vi ønsker å utvikle disse kraftverkene til det beste for alle parter – i tett og god dialog med lokalsamfunnene våre. ### Hvorfor skal kommunene si ja til slike prosjekter? Fordi Norge trenger mer kraft og effekt, og fordi dette vil gi ny samfunnsutvikling lokalt. I Røldal-Suldal vil oppgraderingene sikre nødvendig vedlikehold og opprusting av eksisterende kraftverk, samt gi mer energi og effekt, for å nå klimamålene og medvirke til lavere strømpristopper. Vi ønsker å jobbe sammen med vertskommunene for å sikre at en forholdsmessig andel av verdiskapningen blir igjen lokalt for både effekt- og kraftprosjekter. Kommuner som sier ja til kraftutbygging må sitte igjen med verdiskaping og bli hørt. Noen kommuner produserer strøm, andre produserer i større grad mat og ivaretar andre funksjoner. Vi er alle avhengig av hverandre. Det er selvsagt rettferdig at kommunene som stiller arealer til disposisjon for storsamfunnet også får inntekter. Noen kommuner har bedre forutsetningene for å produsere fornybar energi. ### Forventer dere store svingninger i strømprisen de neste årene? Det er vanskelig å spå strømprisen frem i tid, men det vi vet ganske sikkert er at prisene vil svinge mer enn før. Vi vil få flere timer med gratis strøm eller til og med negative priser og flere timer med høye priser. Det passer pumpekraftverk svært godt, da vil vi bruke strøm til å pumpe vannet opp til toppen av magasinene når prisene er lave og produsere når samfunnet trenger det mest og prisene er høye. Vi forventer derfor at våre prosjekt vil bidra til prisutjevning. Dette er også svært viktig i et kraftsystem med større innslag av solkraft og vindkraft som ikke er regulerbart. ### Hvilken strømpris er lagt til grunn i beregningene? Vi legger til grunn NVEs langsiktige markedsanalyse for strømpris frem i tid, og foretar egne beregninger internt i Lyse og Hydro. Første gang vi behandlet prosjektet la vi til grunn 50 øre i gjennomsnittlig strømpris. ### ### Hvor mange GWh representerer hvert enkelt prosjekt? Prosjektene i RSK vil produsere et begrenset antall nye GWh ved reduksjon i flomtap, reduserte falltap i tunneler og ved bedre virkningsgrad. Gjennom pumping vil vi imidlertid produsere et betydelig antall nye GWh med høy samfunnsnytte, totalt ca 1000 GWh. Den nye produksjonen vil en kunne få ut på i overkant av 3000 timer altså på mye kortere tid enn i dag og dermed større samfunnsnytte. Med andre ord har vi konvertert om lag 1000 GWh kraft med lav/ingen samfunnsytte til GWh på tidspunkt der samfunnet trenger det mest, altså høy samfunnsnytte. ### Hvor mange MW representerer hvert enkelt prosjekt? Totalt omfatter planene ca 707 MW, noe som representerer mer enn en fordobling av dagens installerte effekt. Systemet består av ni kraftverk i dag og er planlagt utvidet med fire, det planlegges med pumpeturbiner på to av dem. Samlet sett vil prosjektet mer enn doble effekten med 707 MW fra 620MW til 1320 MW. Det tilsvarer like mange vindmøller som det finnes i hele Rogaland og Vestland. ### Hvilke kostnadsrammer har prosjektet? Samlet er det snakk om investeringer på 8–9 milliarder NOK avhengig av hvilken utbyggingsløsning som velges. ### Hvilke tidsrammer ser dere for dere på hvert enkelt prosjekt? Vi forventer en konsesjonsbehandlingstid på ca.4-5 år. Byggestart vil kunne skje ett år etter at konsesjon er gitt i tidligste fall. Med den utbyggingsløsningen vi nå vurderer er det stor fleksibilitet i forhold til byggetid. Det er mulig å bygge ut steg for steg, men det kan også konsentreres i tid. Dette vil også avhenge av behovet for reinvesteringer i de bestående kraftverkene. ### Hvorfor går prosess med vilkårsrevisjon samtidig med disse prosjektene? Vil vilkårsrevisjonen bli forsinket som følge av dette? Lyse og Hydro ble bedt av NVE om å omsøke de nye prosjektene som del av vilkårsrevisjonen. Stortinget har vedtatt at vilkårsrevisjon av Røldal-Suldal-anleggene skal prioriteres hos NVE. Revisjonssaken vil, basert på innhentet kunnskap og lokal dialog, belyse innkomne krav knyttet til natur og miljø. Ved å se disse to prosessene i sammenheng kan vi få til gode miljøløsninger og konsesjonsmyndighetene kan gjøre sine interesseavveininger på en helhetlig måte.